Coverbildet til "synlige hjerteslag" av Frida Ånnevik

Dagbladet har satt opp det avisa mener er de beste albumene fra 2010. Selv har jeg aldri vært spesielt begeistret for Kvelertak og ville derfor satt Susanne Sundfør på topp. Likevel er det Dagbladets 14. plass jeg etterhvert vil si noe om.

Det er mange som kan synge, men det er ikke alle som har stemmen. Den unike stemmen. Stemmen du må lytte til. Frida Ånnevik har en slik stemme. Merk deg navnet. Du får garantert høre mer til henne i framtida.

Grappas debutantpris ble etablert i 2006 og gis til unge og uetablerte norske artister framfører folkemusikk, viser, samtidsmusikk, jazz eller musikk for barn. Prisen er innspilling, lansering og markedsføring av debutalbumet til artisten. Valkyrien Allstars var først ut. De vant prisen i 2006 og året etter kom deres selvtittelerte debut til strålende kritikker. I 2009 vant Frida Ånnevik denne prisen.

Kompisgjengen i Jaga Jazzist har i lang tid markert seg i norsk musikkliv. Mathias Eick har vokst seg til en sterk, internasjonal, jazzmusiker. Ravi har vi hørt om i mange sammenhenger. Lars Horntveth er sterkt delaktig i suksessen til Susanne Sundfør. Line Horntvedt har reist land og strand rundt med Marit Larsen. Martin Horntvedt er brukt som trommis for en lang rekke band, i tillegg til at han lager mye av musikken til NRKs produksjoner. Jaga-gjengen har rett og slett blitt synonymt med kvalitet de siste åra og det er kanskje ikke så rart at Frida Ånneviks debutalbum blir klassifisert som et av årets beste når det er Jaga-medlem Andreas Mjøs som produserer.

Hedmarkingen Frida Ånnevik (f. 1984) har skrevet all musikk og tekst selv på debutalbumet “Synlige Hjerteslag”. 10 vakre låter er det på albumet som fikk 10 av 10 mulige poeng i NRKs “norsk på norsk”. Åpningssporet “Strået” har fått solid rotasjon på NRK P1. Dette er rett og slett et sjeldent vakkert album som passer godt til sene høstkvelder og som er et “must have” i enhver respektabel CD-samling.

Lissie spiller på Baglerscenen under Slottsfjell 2010

Lissie er ei ung singer/songwriter fra Illinois, USA. Melodiene hennes er fine og fengende og stemmen er akkurat passe upolert og skarp i kanten, men også varm og trygg nok til ballader. På Slottsfjell leverte hun en usedvanlig sjarmerende forestilling. Hun er riktignok ikke helt på nivå med KT Tunstall ennå, men det var nok ikke bare jeg som ble fanget av Lissies stemme denne lørdagen ved Baglerscenen. Albumet “Catching a Tiger” er ute nå og er absolutt verdt å nyte. Årets høydepunkt var kanskje da solen tittet fram da Lissie med lukkede øyne fremførte en av sine roligere melodier. Herlig stemning blant de flere tusen frammøtte.

Susanne Sundfør på Kongescenen under Slottsfjell 2010

Susanne Sundfør var jeg veldig spent på. Det må jeg innrømme. “The Brothel” er et mesterverk som vil gå inn i musikkhistorien og lærebøkene på musikklinja. Det ble jobbet lenge og iherdig med albumet, men hvordan blir det å fremføre melodiene live? Til Slottsfjell kom Sundfør rett fra Roskilde hvor anmelderne tok fram de store ordene og trillet fram sekserne. Hun skuffet heller ikke på Slottsfjell, men kanskje først og fremst på grunn av Lars Horntvedt (Jaga Jazzist, The National Bank) fra Tønsberg. Det er tydlig at han har gjort henne godt. Hans produksjon, arrangementer og bandledelse gjør at Sundfør kan briljere som den unike artisten hun er. Jeg håper samarbeidet fortsetter, spesielt nå som hun skal lanseres internasjonalt med hjelp av a-ha-millionen.

Veronica Maggio spiller på Kongescenen

Veronica Maggio var sist i Tønsberg så sent som 1. juledag 2009. Da spilte hun på Oseberg, noe navnebror Hans Christian Moen i Tønsbergs Blad kvalifiserte til en 4′er på terningen. Jeg var derimot ikke imponert i romjula, men ville gi henne en ny sjanse på Slottsfjellet. Da viste hun at det er noe alle fortjener. Rytmen var på plass og hun virket trygg på den store scenen. Hun avslørte også at hun jobber med et nytt album som forhåpentligvis blir klart om ikke så lenge.

Også flere artister imponerte under årets Slottsfjell. Karpe Diem leverte kanskje det beste showet, men også de lokale heltene i Ila Auto viste at de trives svært godt på den lille scenen oppe på fjellet. Nå er det ett år til neste gang. Det betyr også at det er et år til neste gang fulle småunger med seilerjakker, som ikke har interesse for musikk, inntar Slottsfjellet. Akkurat det er jeg glad for. Neste år ønsker jeg meg Joss Stone, Prince, KT Tunstall, Alanis Morissette, The Lovell Sisters, Ni Liv, Avril Lavigne, Green Day og Jay-Z…for å nevne noen…

I løpet av 10 episoder følger vi de amerikanske marinesoldatene Robert Leckie, Eugene Sledge og John Basilone i kampene mot de japanske styrkene i Stillehavet, deriblant slagene på Okinawa og Iwo Jima. Manuset er i stor grad basert på nedtegnelser som marinesoldatene gjorde under og etter krigen.

Foto: Bent René Synnevåg

2010 blir et spennende år for oss som er interessert i norsk musikk. Ila Auto og Jaga Jazzist er allerede ute med nye album og anmelderne har vært positive. Utover året er det planlagt flere spennende albumutgivelser, men noen må også leve med store forventninger. Jeg vil trekke fram noen artiser vi garantert kommer til å høre mye om i månedene som kommer.

1. mars slapp Susanne Sundfør singelen “The Brothel” fra hennes kommende album med samme navn. Albumet får release 15. mars. Dagbladet trillet fram en 6-er på terningen for singelen og skrev at låta er så bra at andre norske artister kommer til å begynne å grine. Det er garantert ikke bare artister som kommer til å begynne å grine. Dette er rett og slett en fantastisk og storslått låt. Trykk play og hør selv.

Haugesundsjenta kom inn i rampelyset på en tid da kvinnelige artister med gitarer og piano var veldig populært. Sundfør skilte seg likevel ut blant de mange andre. Hun er flink. Særdeles flink. I tillegg er hun utrustet med en unikt god stemme. Det store gjennombruddet for Susanne Sundfør kom etter by:Larm i Trondheim i 2007, hvor VG stilte opp med terningkast 6 etter konserten i Verkstedhallen.  Med singelen “Walls” som drahjelp ble det hyggelige salgstall for det selvtittelerte albumet i 2007. Året etter gav hun ut debutalbumet på nytt, men denne gangen kun med piano og gitar som akkompagnement. Det gaven stemmen en fortjent større plass og flere av låtene ble etter min mening bedre. Nyinnspillingen ble gjort i et opptak, derav navnet “Take One”.

Lucky Lips jobber nå med sitt debutalbum som etter planen skal være ferdig i mai. Personlig har jeg forventninger til dette albumet, etter å ha sett dem live på Slottsfjellet og hørt låtene deres en rekke ganger på myspace. Bandet har tatt seg god tid på å lage dette albumet. Låtene er spilt på en rekke konserter og har funnet sin form. Således tror jeg ikke vi blir skuffet når albumet endelig kommer.

Mhoo. Merk deg navnet med en gang. Bandet har utspring fra musikksmia på Haugarock i Tønsberg. Det skjer veldig mye positivt blant unge og dyktige musikere i Vestfold for tiden, noe Mhoo er godt eksempel på. Bandet ble plukket ut til spille på årets by:Larm etter unison jubel fra juryen. Bandet har denne vinteren vært i studio for å spille inn en EP. Etter by:Larm vil bandet garantert få tilbud fra større plateselskap.

Cyaneed jobber også med et nytt album. Når det blir release er det forløpig bare de fire jentene som vet. Bandet har i flere år vært godt kjent i Troms og Finnmark og bidro blant annet med “Dødsmaskin” på Tommy Wirkola-filmen “Kill Buljo”. Det bidro til at flere fikk øyne og ørene opp for Alta-bandet som har hatt en enorm utvikling de siste årene. Nå har de blitt musikalsk voksne og er klare for den store scenen.

De tre sistnevnte bandene skal jeg komme tilbake til når albumene kommer.

Skotske Amy Macdonald fikk stor oppmerksomhet og popularitet med debutalbumet “This is the life”. Albumet har forløpig solgt over 2,5 millioner eksemplarer verden over. Nå er det klart for lansering av hennes nye album.

Den første singelen fra albumet heter “Don’t tell med that it’s over”. Singelen får release 1. mars, men ligger allerede ute på YouTube. Ifølge hennes egen nettside vil albumet får release 8. mars. “A Curious Thing” er nevnt som en mulig tittel.

Etter så stor suksess med debutalbumet er det stilt høye forventninger til oppfølgeren. Utfra den første singelen synes jeg dessverre ikke Macdonald svarer til forventningene. Jeg håper jeg tar feil, noe vi får svar på når albumet kommer. Jeg likte jenta med kassegitar som sang på en rar, men herlig, dialekt. På “Don’t tell me that it’s over” synes jeg hun har beveget seg i for stor grad over mot de kommersielle pop-låtene, noe lydbildet bærer preg av. For mange gitarer og synter etter min Amy Macdonald-smak. Men, som sagt, jeg håper jeg tar feil når det gjelder albumet i sin helhet.

Ved valget høsten 2009 gjorde Venstre et svært dårlig valg, noe leder Lars Sponheim tok konsekvensen av. Nå nærmer også KrF seg sperregrensen og vi ser av målingen at både Senterpartiet og SV heller ikke ligger så langt unna.  Spørsmålet er om det politiske Norge er stort nok til alle småpartiene? Burde sperregrensen vært hevet til f.eks. 10 prosent, eller er det rett og slett grunnleggende for vårt demokrati at det er plass til alle?

Anne-May Hogsnes var tidligere en profilert KrF-politiker i Tønsberg. Nå er hun leder av Kristens samlingspartis fylkeslag i Vestfold. Hun mener det er flere årsaket til KrFs dårlige oppsluttning. Hun peker på intern maktkamp mellom ulike fløyer i partiet, at partiet ikke lenger er troverdig i sine kjernesaker, samt at partiet er vinglete.

I Vestfoldsendinga 1630 i ettermiddag kan du høre både Anne-May Hogsnes og KrFs 2. nestleder Inger Lise Hansens meninger og betraktninger om målingen og framtida for KrF.

Utviklingsredaktør Øivind Munkås i Tønsbergs Blad er en av dem som føler seg lurt. Han sier til Aftenposten at selgerne burde visst at lesebrettene ville bytte format og informert ham om dette. Markedsansvarlig Thomas Schreiner sier at de tok lesebrettene ut av sortimentet så fort de ble klar over problemstillingen, men at noen alltid vil bli berørt når teknologien skifter.

Rådet er uansett klart dersom du vurderer å skaffe deg et lesebrett; VENT. Mye vil skje i første halvdel av 2010. Hvis du ikke er veldig opptatt av å være den første i nabolaget med nye duppeditter, bør du i alle fall vente til sommeren. Det vil komme flere leverandører på markedet og forhåpentligvis vil man samle seg om en slags standard når det gjelder formatet og programvaren.

Lesebrett ble årets store julegavehit i USA i år, kunne vi lese i Dagens Næringsliv her om dagen. I følge notisen ble det 1. juledag solgt flere elektroniske bøker enn papirutgaver fra nettstedet Amazon. Amazon og Sony har hele 95 prosent av det amerikanske markedet, men neste år vil flere leverandører av lesebrett og e-bøker komme på markedet.

I Norge er dette markedet forløpig svært lite. Leverandørene er få og norske titler som tilbys som e-bøker er enda færre. Noen har likevel tro på denne teknologien og dette markedet. En av dem er Eddy Robertsen som står bak nettsiden digitalbok.no, som leverer lesebrett og e-bøker. Han var på plass i NRK Vestfoldsendinga i dag tidlig for å demonstrere et slikt lesebrett. Hans spådom er at de fleste nordmenn vil ha hørt om lesebrett i løpet av neste år og at det er vanlig i de fleste norske hjem i løpet av to-tre år. Morten Harangens intervju med Eddy Robertsen kan du høre her.

Tønsberg kommune har allerede kastet seg på trenden. Politikerne har fått utlevert lesebrett. Dermed slipper kommunen å skrive ut og sende alle sakspapirene før de politiske møtene. Slik håper kommunen å spare rundt 400.000 kroner i året.

Lesebrett ble forsøkt lansert også for noen år siden. Den gang ble det en flopp. Nå skal det riktignok legges til at da benyttet man LCD-skjermer. Det gjorde det vanskeligere å lese fra skjermen, enn ved dagens teknologi. Likevel er det grunn til å spørre om dette er nok en teknologi-hype, eller om lesebrett kommer for å bli. Mange spådde CD’n en dyster framtid da den ble introdusert, mens andre hadde stor tro på MiniDisk. Jeg har fortsatt en bunke MiniDisker og en spiller liggende i en skuff et eller annet sted. Spørsmålet er om det om noen år også vil ligge et lesebrett i den samme skuffen?

Bandet har sitt utspring i New York og Philadelphia i USA og består av 5 unge og meget dyktige musikere. Med konserter på legendariske The Bitter End i New York og The Trocadero i Philadelphia fikk bandet en voksende fanbase i hjembyene på midten av 2000-tallet. Likevel klarte bandet aldri å komme seg ordentlig ut, til tross for utsolgte konserter og små turnéer på østkysten. Derfor ble prosjektet lagt på is og medlemmene har gått hver sin vei. Gutta turnéer stort sett som musikere for andre artister, mens Kate Ferber har gått musikalscenen, som en del av ensemblet i CAp21 og prosjektet One Child Born. Dallin Applebaum har gått videre med en solokarriere og den første EP’n kom på markedet for ikke så lenge siden.

Albumet “Made of You” kom i fjor og var det første og således også det siste albumet fra Funky Butter. Personlig synes jeg albumet litt uferdig. Det er en samlig av ulike låter om er tatt med inn i bandet, i stedet for å blitt laget til bandet. Likevel, albumet viser hva som bor i denne gjengen og hvilket potensiale de hadde som band. Du kan sjekke video her (YouTube).